Gravferd

Begravelsen er den siste handlinger som fellesskapet gjør for et menneske. Gravferden er en viktig hendelse i familien og vennekretsen der vi tar farvel med den som er død. Vi takker for livet som har vært og overlater den døde i Gud sine hender.

1.  Hvem skal kontaktes ved dødsfall?
Legen er gjerne den som kommer først til stedet i forbindelse med dødsfallet. Legen skriver en erklæring som blir sendt til lensmannen.

 
Det er ingen ting i veien for at de pårørende tar hånd om de praktiske oppgavene selv. Kirkekontoret kan gi praktiske råd om dette. Begravelsesbyrået kan gi god hjelp i samband med dødsfallet, men det er ikke krav om at byrå skal brukes. Pårørende kan selv sende krav om gravlegging til kirkegårdsmyndigheten.

Et begravelsesbyrå yter den hjelpen dere ber om. Det kan være å sørge for kiste, nedlegging, transport fra sykehus/sykehjem e.l., trykking av sangar, innrykk av dødsannonser i aviser etc.
 
Soknepresten blir kontaktet om det skal være kirkelig gravferd. Man kan også holde borgerlig gravferd. Gravferdsbyrå kan gi nærmere opplysninger om dette.

Med presten avtaler man/gravferdsbyrået dag og tid for gravferden. Presten avtaler en samtale med de pårørende. Presten har god tid til dere denne dagen, og vil gjerne lytte til det dere vil snakke om. På grunnlag av denne samtalen skriver presten minnetalen til gravferden. Samtalen blir som regel holdt i hjemmet til den avdøde eller hos de pårørande. Her kan man også drøfte de praktiske spørsmålene man har til gravferdsdagen.
 
Dødsannonse
De pårørende kan lage dødsannonse selv og ringe eller sende den inn til avisa, eller få hjelp av gravferdsbyrået. Dag og tid for gravferden må vere avklart med kirka før man setter inn annonse.
 
Gravplass
Før du/dere velger gravplass, bør du/dere finne ut om dere eller den som er død allerede har gravplass som kan brukes. Vanlig fredingstid for grav er 20 år, da kan den brukes om igjen. Noen graver er fredet lengre av ulike grunner. Er det behov for ny grav, vil kirkevergen velge ut en grav, gjerne ut i fra ønsker fra de pårørende. Alle innbyggere i kommunen har rett på frigrav i 20 år. Fri grav gjelder bare for ny grav, og om en ønsker å sette av (bygsle) grav ved siden av, til for eksempel gjenlevende ektefelle, må man betale for denne fra første dagen. En grav som først er festet kan ikke gjøres om til frigrav. Avtale om feste av grav ved siden av må avtales med kirkevergen så snart som mulig. Dette er et avkryssingfelt på  Kirkevergen kan også svare på andre spørsmål som gjelder gravferd.
 
2. Gravferden
Gravferdsdag og -tid blir avtalt med kirkeverge, prest og eventuelt gravferdsbyrå. Gravferd gjennomføres vanligvis tirsdag til fredag, kl.11:00,12:00, 12:30 eller 13:00.
En gravferd varer ca. 1 time. Mange syns det er godt å komme i god tid, sitte i stillhet og roe seg ned i kirken før gravferden. 

Alle nære pårørende har rett til fri fra jobb for å delta i gravferd. Etter gravferdsseremonien i kirken, føres den døde til graven.
Kista blir båret fra kirken til gravstedet eller inn i bårebil om det er bisettelse. Det er trengs med 6 personer til å bære. Dette kan være både kvinner og menn. Kista blir senket i graven ved bruk av tau. 
 
Syning
Både voksne og barn kan få se den som er død. Syningen kan skje i hjemmet, på sykehuset, i bårerommet ved syke-/aldershjem, eller i kirken før gravferden. Avtal syning i god tid med institusjonen, hjemmesykepleieren, kirketjener eller gravferdsbyrået.
 
Barn og gravferd
I de fleste familier som opplever sorg, angår det også barn. Barn trenger rolige og trygge voksne nær seg, og få ta del i sorgen. Barn og voksne kan uttrykke sorg sammen. Barn kan også få være med i gravferda. La dem få uttrykke det de føler gjennom spørsmål og kommentarer, handling (f.eks. å legge en blomst eller en tegning på kista eller på graven).  
 
Kremasjon
Spørsmål om kremasjon kan man ta opp med kirkeverge eller begravelsesbyrå.
 
Salmer i gravferden
Vi synger tre salmer i kirken og to - tre salmevers på kirkegården. Salmene kan man trykke på egne ark, eller man kan bruke salmebøkene som er i kirken.
Organistene har laget en liste med forslag til salmer ved gravferd. Den finner du her. Kom gjerne med egne ønsker. 
 
Minnesamvær
Et minnesamvær kan være en god måte å ta vare på samhold i familien og grenda, og samtidig vise den døde ære. Det kan være åpent for alle, eller bare for de nærmeste. Det er fint om en venn eller en i familien kan være vert. Man velger selv om man vil ha minnesamvær. 
  
Gravminne/gravstein
Se kirkegårdsvedtektene for Rindal. Her står reglene som gjelder for gravminne (gravstein) og festeavgift. Du har ikke plikt til å sette opp gravminne.
            
Prisene på gravminne varierer mye, etter størrelse og dekorasjon. Gamle gravminner/-steiner kan brukes om igjen etter oppussing. Det blir rimeligere enn en ny gravstein. Du har god tid til å bestemme deg etter gravferden. Kontakt gjerne kirkekvergen for råd om valg av gravstein.
 
Etter gravferden
Etter et dødsfall kan du få mange slags følelser som sorg, ensomhet, bitterhet, kraftløshet, - men også lettelse om en tung periode er over. Mange spørsmål av praktisk og åndelig art kan dukke opp.
Ikke sitt alene i sorgen. Ta kontakt med familie, venner og andre som står deg nær. De hjelper deg mer enn gjerne med både det praktiske og sørgeprosessen.

Det er også mulig å ta kontakt med kirkekontoret om man trenger noen. Interessefellesskap og arbeid kan hjelpe deg videre, men unn deg selv hvile og ro til ettertanke.
 
Hjelp gjennom sorgen
Har du mange spørsmål rundt dødsfallet, kan du godt ta kontakt med lege, hjemmesykepleie, eller institusjonen der dødsfallet skjedde. Prest og diakon står til tjeneste om du ønsker å snakke med dem. Naboer og venner kan være til hjelp også etter begravelsen. Kanskje kan du bli med i en sorggruppe der man deler erfaringer rundt sorg. Ta kontakt med kirkekontoret.

Når en av våre nærmeste dør
På hjemmesida til regjeringa er det en side med praktiske opplysningar som etterlatte kan få bruk for når noen i familien dør. Tema: Begravelse, skifte, arv, økonomi, forsikring, dødsfall i utlandet, sorgarbeid mm. Helsedirektoratet har gitt ut en brosjyre som heter "Når en av våre nærmeste dør". Denne finner du HER.